Hei!
Var det du som spurte om hvorfor du burde ta deg en tur til Ny-Hellesund?
Ja, det burde jammen jeg kunne svare på – jeg som har vært guide der i over 50 år!
Av lokalhistoriker Jostein Andreassen
Ny-Hellesund er utvilsomt den vakreste og mest kjente uthavnen på Sørlandskysten. Den er jo selve speilet på landsdelen!
Hellesund er til og med fredet på grunn av sitt miljø og alle sine flotte bygninger. Folk som slo seg ned der i seilskutetida, de satte opp svære hus i vannkanten for å drive gjestgivervirksomhet for alle sjøfolkene. Skjenkestuer! Havnens mange loser hadde ført skutene inn i påvente bedre vær. De kom fra alle steder i Nord-Europa, så her var det virkelig internasjonalt. Danskekongen forordnet til og med et eget kapell for sjøfolka – så om en gave ble gitt til dette, så forsyne meg – da forventet de at Vårherre sørget for trygghet på sjøen. For sjøfolk på den tida, de hadde et farlig yrke, ingen værmelding, dårlige kart, få fyrlykter, ingen GPS.
Det var en svær trafikk, fra toppen av øyene kunne en gjerne se over hundre skuter på vei, østover eller vestover, til og fra Østersjøen. Inni havnen kunne hele 70 skuter ligger for anker, på vent. Under et fryktelig vær i 1712 kom selveste Tordenskjold inn med sitt krigsskip, ”Løvendahl Galley”. Å, da skulle vi jammen ha vært der! Eller 500 år før, da kong Sverre kom inn til overnatting med hele flåten, tenk det, 6 000 mann. Og så da danskekongene kom, med pomp og prakt, mest pomp ..
Det var på slike steder de nye impulsene kom hit til landet.
Bebyggelsen i Ny-Hellesund iscenesetter det vakre og ville landskapet, den er lovprist i flere hundre år. Von Buch, stor tysk geolog, var her under Napoleonskrigen og karakteriserte uthavnen som en trang og krum kanal. Bygningene var opphengt på klipper, sa han, de var stort sett rødmalte.
Dikteren Vilhelm Krag, han som døpte Sørlandet i 1902, elsket også stedet. Kapelløya, den som danner beskyttelsen mot storhavet, kalte Krag ”en deilig uendelig gråstein midt i sjøen”. Så ekte skjærgårdsstemning finnes ikke annetsteds, skrev han. Siden fikk han sitt paradis på en annen av øyene, hvem har ikke hørt om Havbukta? I Skrivestua her skrev Nordahl Grieg sitt evig aktuelle dikt ”Til ungdommen”.
Her ved Helgøya er dessuten Olavsundet, en lagune med svært steile passasjer. Ikke uten grunn berømt over hele Norden, oppkalt etter selveste Olav den Hellige, han som fikk fjellet til å åpne seg. Godt gjort, spør du meg.
Og tror du ikke de tyske okkupantene laget seg et svært fort med kanoner, løpeganger og greier (nå restaurert og godt tilgjengelig) oppe på toppen av samme øya under krigen. Da sprengte de vekk de to vardene. Synd, Peder Claussøn, han som oversatte sagaen for 400 år siden, skrev at disse var både de største og mest kjente i hele Norge. Nå er Hellevardene satt opp på nytt og danner uthavnens kjennemerke mot sjøen.
På Monsøya var det i tidligere tider både butikk, tollstasjon og skole. Sistnevnte ble innviet av presten Peder, dikteren Bjørnstjerne Bjørnsons far. Den nedlagte skolen er nå kultursenter og har både sommerteater og mange spennende programposter.
Og ikke glem de vakre spasérstiene!
For få år siden ble dessuten en egen kyststi laget på Kapelløya. Den går fra Verftet lengst vest på øya, der du greit kan komme i land med rutebåten, og over heia til Olavsundet. En tur spectaculaire! Gjennom flere år var jeg så heldig å være guide for mange besøkende også her. Det var et eventyr. Du kan jo bare tenke deg hva folk fra Brasil, Gudbrandsdalen og Bayern sa. Noe slikt hadde de aldri før sett og opplevd. Jeg fortalte om uthavnen og hva de så, ut mot havet, inn mot land og ned på det vakre Ny-Hellesund. De var overveldet. Så tenk det, jeg behøvde ikke å skrøne og skryte noen ting.
Men nå vil jeg ikke fortelle mer, du har mye til gode du selv må se og oppleve.
Så ta deg en tur til Ny-Hellesund, du også, da vel!