Ny-Hellesund er en unik uthavn i Norge

Ny-Hellesund har mange små og store historier å fortelle - om fjellet som åpnet seg for Olav den Hellige, om de mange hundre tusen hummere som ble eksportert , om malere som var betatt av lyset og sjømenn som forlystet seg på gjestgiveriene. Befolkningen i Ny-Hellesund har tatt godt vare på øyriket sitt, og i 2016 ble deler av Ny-Hellesund gitt en kulturmiljøfredning. I dag bor det en håndfull fastboende her, men besøkes av mange turister i løpet av året som vil oppleve denne unike uthavnen.

ra-logo.gif

Ny-Hellesund er et øyrike som består av flere store og mange små øyer. 

Monsøya er den største øya i Ny-Hellesund. Fra vest til øst er den over en km lang. Nordsiheia, der Loshytta står, er høyeste punkt med drøye 50m. Øya er nå ganske skogkledd og har hatt flere gårdsbruk. Monsøya har flere koselige veier og stier. Langs disse fins flere ca. 7.000 år gamle steinalderboplasser. 

 

Helgøya er mer avlang og ligger værhardt til ut mot havet. Derfor har den bebyggelse bare på nordsida. Det meste av den ytterste delen er nå friluftsområde. Også på Helgøya er det fine turstier. Offentlige bryggeplasser fins både i Olavsundet og i Masseskilen lenger nord, med tyskerbryggen som ble anlagt i forbindelse med kystfortet på øya..

 

Kapelløya er den tredje store av de mest sentrale øyene i Ny-Hellesund. Sammen med de to andre danner den det trange og maleriske Hellesundet, som for den tyske geologen Leopold von Buch ”minnet om ei krum elv”. Og sammen med Helgøya danner Kapelløya en rund og unik lagune med et smalt innløp og utløp, Olavsundet. Kapelløya har fine friluftsområder mot Olavsundet og gode offentlige bryggeplasser.

 

Skarpøya ligger lenger vest og har en god del hytter og sommerhus. Langøya og Skarvøya er ubebygde og nokså uberørte. De har vært brukt som sauebeite i århundrer og er begge friluftsområder. På sistnevnte fins rester etter gamle vulkanske (diabas)ganger og også en langhaug fra bronsealder/jernalder. Her er også landsdelens først oppdagede ”steinbrudd for økseproduksjon” fra steinalderen.

 

Sørvest for Ny-Hellesund ligger Hunsøya og i øst Hellersøyane. I nord er halvøya Åroslandet og i sør finner vi øyriket Songvår med Songvår fyr.

 

Allerede i vikingtida var Ny-Hellesund kjent som en god uthavn. Den indre skipsleia gikk like gjennom sundet. Det er sannsynlig at dette var det ”Helgasund” (Det hellige sundet) som blir fortalt om i kong Sverres saga og hvor han overnattet  høsten 1197 med leidangsflåten sin – trolig 6.000 mann og over 100 store skip.

 

Særlig fra 1600-tallet til ca. 1900 var uthavnen et travelt sted med mye skipstrafikk og næringsvirksomhet knyttet til denne. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Ny-Hellesund ikke bare Søgnes handelssentrum, men også bygdas finanssentrum. Personer i slektene Langfeldt og Reymert var de ledende i øygruppens utvikling i denne perioden. 

 

Om vinteren kunne innpå 70 skip til sammen ligge i opplag i Hellesundet, Vrageviga nordøst for Monsøya, Skarpøybukta, Langøysundet og andre steder. Her fins mange store fortøyningsbolter som ennå kan ses og som det i sin tid måtte betales ”Ringpenger” for.

 

I 1984 ble det funnet et skipsvrak på østsida av Langøya. Utgravning viste at dette var en hanseatisk holk fra ca. 1480, lastet med kalksteinsheller fra Tallin i Estland, trolig på vei til England. Ei stor kalksteinshelle derfra er utstilt ved Høllebrygga, og to av steinene finner du på Verftet. Den ene i baren i restauranten, og den andre i Tanken.

 

I ca. 150 år var Ny-Hellesund blant landets største eksporthavner av hummer med inntil 176.000 stk. hvert år. Det var egne hummerparker ved småholmene i Olavsundet og i Havbukta. Et framgangsrikt britisk oppkjøperfirma, ”Messrs James Howard & Co” holdt til i ”Døbla” nordøst på Monsøya i årene 1828-55.

Under Napoleonskrigen 1807-14 var faktisk Ny-Hellesund en kort periode hovedhavnen i landet for post- og persontrafikken til Danmark. Her var flere kanonbåter stasjonert. Dette var i Terje Vigens tid, da soldater holdt utkikk med truende britiske krigsskip fra Signalheia og Loshytta på Monsøya og på Årosveden.

 

Ny-Hellesund har også vært en sentral loshavn med egen losoldermann fra 1720 til 1890 og losstasjon fram til 1965. Det var loshytter på toppen av alle de tre hovedøyene. Dessuten var det fast tolloppsynsmann fra 1776 til 1963 med egen tollstasjons-bygning. Den står ennå ved den offentlige brygga – ”Vilhelm Krags brygge” på Monsøya.

 

På Helgøya fins stort og delvis restaurert tysk kystfort fra 2. verdenskrig. Her var soldater fra alle tre våpengreiner, russiske krigsfanger og atskillig skyts.

 

Hvor navnet Kapelløya stammer fra er det diskusjon om. Noen mener øya har sitt navn etter et kapell som stod på det ytterste jordet ved Olavsundet og som ble revet ca. 1760. Her lå også gjennom lang tid en gravplass for ”strandvaskere” – ilanddrevne, døde sjøfolk. Andre mener imidlertid at navnet kommer av en trekk-kabel som ble brukt for dra/trekke de store båtene opp gjennom sundet, og viser til gamle sjøkart hvor øya betegnes som CabelØ.

 

Olavsundet er oppkalt etter den norske helgenkongen Olav den Hellige En legende nedskrevet omkring 1460 i Ribe i Danmark, knytter Hellig Olavs navn til " Hyllets Sund". Dette antas å være Olavsundet i Ny-Hellesund. Hellig Olav (995 - 1030) kappseilte med sin halvbror Harald Hardråde (1015 - 1066) og befalte sin styrmann å styre skipet rett mot land. "- Og plutselig delte landet seg og det var åpnet vann som kalles av alle helt ned til vår tid " Det Hyllets Sund ". Gjennom muntlige overleveringer har det blitt spunnet videre på denne hendelse.

 

En mer spennende versjon av hvordan sundet ble til, var at det ble dannet da Olav den hellige på en av sine turer langs kysten ble forfulgt av Egdehøvdinger, og styrte skipene sine inn i sundet. Forfølgerne mente da å ha fått han i en felle, men ifølge sagnet åpnet fjellet seg og at kongen seilte rett igjennom øya og på denne måten slapp unna.

 

Profilen av ham kan ses i fjellet i Olavsundet ved innløpet fra nord. Her er også flere kongelige monogrammer: Haakon VII, Olav og Märtha og Harald og Sonja.

 

Danskekongene Fredrik IV og Christian VI var innom Ny-Hellesund henholdsvis 1. juli 1704 og 21. august 1733. Dessuten søkte selveste Peter Wessel Tordenskiold, vår store sjøhelt, ly for uværet her i uthavnen med sitt fregatt "Løwendahls Galley" i tidsrommet 20. - 23. november 1712. En modell av denne er kirkeskip i Søgne gamle kirke.

 

På toppen av Helgøya, ca 60m over havet, troner Hellevarane. Ifølge Peder Claussøn Friis var disse i sin tid de største i Norge. Fram til okkupasjonsmakten sprengte dem i stykker i 1942 var de laget av stein og hadde enorme dimensjoner: i 1797 var de drøye 15m i omkrets nede, 11m oppe, 5m høye og hadde en 3m stake på toppen (opprinnelig kors). Ifølge legenden var det Olav Den hellige som reiste både vardene og kapellet.

 

Ny-Hellesund er ikke minst kjent som tilholdssted for forfattere og kunstnere. I sitt hus ”Havbukta” på Helgøya bodde og skrev sørlandsdikteren Vilhelm Krag i lange perioder, og her døde han i 1933.

 

Gabriel Scott var også her i 1928 og skrev sin kjente roman ”Fant” i Sankt Olavs Strand på Helgøya. I Krags dikterstue i ”Havbukta” skrev Nordahl Grieg skuespillet ”Nederlaget” og diktet ”Til ungdommen” i 1936 og romanen ”Ung må verden ennu være” (1938).  

Amaldus Nielsen, ”Sørlandets maler”, var ofte i Ny-Hellesund og malte mange bilder herfra, ikke minst det store og kjente ”Morgen ved Ny-Hellesund” (1885), som henger i Nasjonalmuseet (tidl. Nasjonalgalleriet) i Oslo. Tekstilkunstneren Ingrid Juell Moe har siden 1990 vært fastboende i Ny-Hellesund.

 

Ny-Hellesund hadde i sin tid også flere skipshandlere og butikker. Den siste butikken ble nedlagt i 1960.  Det var poståpneri fra 1886 til 1979. Stedet har en særegen arkitektur, typisk for uthavner på Sørlandet. Uthavnen har hatt flere gjestgiverier, og det mest kjente er nok ”Det kongelig privilegerte gjestgiveri” på Kapelløya fra 1700-tallet

 

I dag er det ca 10-15 fastboende i Ny-Hellesund. På 1860-tallet hadde drøye 200 tilhold her, ca 12% av bygdas befolkning på den tid.

 

Ny-Hellesund fikk i 1825 den første faste skole i Søgne med eget skolehus fra 1865. Skolen ble nedlagt i 1963, og det gamle skolehuset er nå grendehus og kultursenter. Her er det teaterforestillinger hver sommer og stadig arrangementer og aktuelle foredrag av forskjellig slag. Viden kjent er dessuten Misjonsbasaren i fellesferien, som er den basaren i Norge som har holdt de gående lengst sammenhengene. I 2019 ble den 155 basaren i rekken holdt.

 

I dag er Ny-Hellesund sammen med Blindleia (mellom Kristiansand og Lillesand) blant de mest kjente områder folk tenker på når de snakker om Sørlandet. I 1921 ble stumfilmen ”Jomfru Trofast” etter Krags bok spilt inn her. Høsten 2006 ble Ny-Hellesund og Monsøya også kjent fra TV-serien ”Farmen” og i 2019 ble finalen i TV Norges "Alt for Norge" spilt inn her.

 

Flere hus er fredet, og i 2016 ble deler av Ny-Hellesund gitt en kulturmiljøfredning regjeringen, som landets første uthavn, og det 8. fredede kulturmiljø i rekken. I 2020 er Ny-Hellesund et av 12 fredede kulturmiljø.

Klikk på lenken med Riksantikvaren øverst på siden for å lese mer om Ny-Hellesund.

  • Instagram - White Circle
  • Facebook - White Circle
  • TripAdvisor - White Circle

Verftet i Ny-Hellesund

 
975 46 016 | verftet@nyhellesund.com
 

© 2020 by Ny-Hellesund Utleie as. Utviklet av AØ Kommunikasjon