press to zoom
Kommandosentral
Kommandosentral

press to zoom
Løpegrav og luftvernstilling
Løpegrav og luftvernstilling

press to zoom

press to zoom
1/13

Klikk på bildet for å se det i en større versjon

Kystfortet på Helgøya

På Helgøya i Søgne kommune er det blitt bevart et krigshistorisk landskap rundt det som en gang var det tyske hærkystfortet HKB 21./979 Ny-Hellesund. Kystfortet ligger innenfor landskapsvernområdet Oksøy – Ryvingen. Krigsminnene blir vedlikeholdt av den frivillige foreningen Forsvarshistorisk forening i Kristiansandsregionen.

Helgøya får hvert år i sommerperioden et stort antall besøkende bosatt i Kristiansandsområdet, men også en stor andel utenfor Agderregionen. Helgøya har to kaianlegg for småbåter ved Olavssundet og «tyskerbrygga».  På begge steder er det satt opp sanitæranlegg og steder for grilling. Helgøya er også forbundet til Høllen på fastlandet med en helårsrute operert av Høllen båtruter.

Forsvarsinstallasjonene på øya er et naturlig trekkplaster, her er det mulig for de besøkende å gå rundt i fjellanlegg, løpegraver og se på kanoner og annet utstyr som ennå står i stilling. Anlegget er godt kjent i utlandet og figurerer hyppig i forskjellige tidsskrifter og bøker.

Fra toppen av kommandobunkeren ved de to Hellevardene er det mulig å se hele skjærgården mellom Flekkerøy i øst til Uvår i vest.

På Helgøya kan man se hele oppbygningen til et tysk kystfort fra krigen. I to kasemattbunkere står det montert 10,5 cm franske feltkanoner og en tilsvarende tredje kanon står i en åpen stilling.  I tillegg står det også satt ut en panservernkanon og luftvernkanon på kystfortet. Øst på kystfortet hadde tyskerne en bunker og standplass for lyskaster. Bunkeren, som er den eneste av sitt slag i Norge, skulle sikre lyskasteren mot fiendtlig beskytning. Hallen hvor lyskasteren skulle stå er stor nok til å romme en lyskaster med en diameter på 150 cm. I dag står lyskasteren på sin standplass beskyttet av et overbygg. De besøkende kan også se på grunnmurene etter mannskapsforlegningene, den største grunnmuren stammer fra messebygget som ligger langs stien opp fra Olavssundet.

For de som er utstyrt med lommelykter er det mulig å besøke tre store underjordiske anlegg som er forbundet med kanonstillinger og andre installasjoner.  I tillegg er det en rekke mindre fjellanlegg spredt utover på øya.   

Tekst: Tormod Christiansen, Forsvarshistorisk forening i Kristiansandsregionen.

Kort historikk 1942-45

«Heeresküstenbatterie 5./751 Ny-Hellesund» (senere omdøpt til 21./979) ble etablert på Helgøya sommeren 1942 for å sikre den vestlige flanken til Kristiansand havn og seilingsleden til de tyske konvoiene som gikk langs kysten. Første fase i arbeidet bestod i å etablere et nettverk av anleggsveier på Helgøya. Etter at fremkomsten hadde blitt forbedret begynte det egentlige arbeidet med å sette opp forsvarsanlegg og brakker for mannskapet. Hoveddelen av arbeidet ble foretatt av norske arbeidere under tysk ledelse men tyskerne hadde også en fast kontingent på omtrent 50 sovjetiske krigsfanger på kystfortet som gjorde mye av planeringsarbeidet.

 

Hovedbevæpningen var fire franske Canon de 105 Mle 1913 Schneider 10,5 cm feltkanoner som tyskerne hadde tatt i krigsbytte og gitt betegnelsen K 331 (f). De første to årene etter etableringen stod kanonene i åpne standplasser med enkle dreieskiver. Fra vinteren 1944/45 ble tre av kanonene bygd inn i tre Regelbau 671 kasemattbunkere med sokkellavetter (Sockellafette IV) for å bedre treffsikkerheten. Den fjerde kanonen ble plassert i en åpen stilling på sokkellavett våren 1944.

 

Til å forsvare kystfortet var det utplassert to franske 4,7 cm panservernkanoner, fire tyske 5 cm bombekastere, en fransk 5 cm fastmontert bombekaster, to tyske 2 cm luftvernkanoner, ti nedgravde flammekastere, to 150 cm lyskastere, tre 60 cm lyskastere og en rekke mobile maskingeværer. Den ene 150 cm lyskasteren ble rundt 1943/44 montert i en FL 277 lyskasterbunker med en smalsporet trallebane ut til standplassen, lyskasterbunkeren er den eneste av sitt slag i Norge. I 1944 satte Kriegsmarine opp en radar av typen FuMO 215 «Scheer» med oppgave å gi skytedata til 38 cm kanonene på Møvik.

 

Kystfortet var i mai 1945 beskyttet av 1852 landminer som var lagt ned på både Helgøya og Kapelløya, mellom minefeltene gikk det flere kilometer med piggtrådsperringer med ekstra omhegninger rundt radarstasjonen og kanonstillingene for hovedskytset.

 

Ved kapitulasjonen i mai 1945 var det omtrent 100 mann fra hærens kystartilleri på øya sammen med 20 mann fra marinen sammen med de sovjetiske krigsfangene.

 

I dag fremstår kystfortet som et friluftsmuseum med kanoner og rekonstruerte stillingsnettverk og bunkere. Siden 1987 har den frivillige foreningen Forsvarshistorisk Forening i Kristiansandsregionen (FHF) vedlikeholdt kystfortet og har lagt ned et stort antall arbeidstimer og ressurser i kulturminnene på stedet.

Kart_Helgøya_kystfort.jpg